Det skal gå lenge før eg kjem att hit
og kan kalla denne plassen min heim,
desse ting må med meg koma fram dit,
men målet er løynd i sorgens tåkeheim.
For av alle grufulle ting, grufullast er pakking.
Heile mitt vesen i øskjer og sekkar,
oppå kvarandre og heilt utan meining
inn i bilen eg stuvar og stappar.

Taust flyttar eg alt med ei kvass utpining
i avskjedsgåve finn eg fram tårer.
Eg hugsar det godt, den store flytting
for i mi hand og kropp gav ho sårer.
Sjølv når eg skriv dette merkast ho
og det skjelvar i fingrar til og med no.