Syttande Sonett

Usikker grunn er svaberg og fjell.
Sjølv om Noreg står alderdommeleg stø,
ventar eg eit brev, eit mail, som varslar mitt fall.
Høgder har eg stige, men tråkkar ustø:
Svevande svermar av dokument og papir
bles opp under meg medan fjellet blør.
Ned går alt; pass, stempel, utskrift det sklir
og når det ligg i ro sit eg og spør,

"Kan det vera slik at eg meg sjølv svir
når så store sjansar eg tek her
og vel å klatra oppå eit berg av papir?"
Kvar synd og skade Utlendingsdirektoratet ser
og dømer levande og døde i heile riket
for Dei lar oss leve dette livet.